If the attitude of OSCE about situation in print medias is like this I could insinuate from letter which I got from them about a month before, where on my complaints that I got dismissal in Vjesnik because of political reasons, they replied that it is the matter of work dispute and directed me which legal steps I should take about that.Nevertheless, it was little hard to expect that Antonella Cerasino would warn on replacements of chief editors and mark them as disconcerting.Namely, in time about she is talking about, only three replacements in leading positions have happened in Croatian print medias: Denis Romac resigned on position of chief editor in Novi list (private media), Andrea Latinovic resigned on position of chief editor of Vjesnik (the paper owned by Government of Ivo Sanader) and from a position of chief editor of privatised Slobodna Dalmacija, replaced is Drazen Gudic.

I don’t believe that OSCE has any objections on changes in Novi list and Slobodna Dalmacija, because those are private medias, and OSCE supported privatisation of state print medias. Furthermore, I have no knowledge that Romac or Gudic complainted that their leaving is conditioned by political pressures.

Vjesnik is state media (for whose control OSCE has mandate) where Government’s Management, contrary to suggestion of HND (Croatian journalist association), without public contest, gave position to Andrea Latinovic last year, and also this year, without public contest, on her position placed Darko Djuretek.

As far as I know, in mandate of Andrea Latinovic, exactly OESS protested because of some headlines in Vjesnik.

Now I’m totaly confused. I complained to OSCE that the state through Andrea Latinovic put pressure on me, that they left me without existence, and OSCE is worried because former chief editor of Vjesnik resigned and stayed on commentary salary in Vjesnik.

I please the representatives of OESS in Zagreb to give their comment on 45 lines (or Peratovic Net)!

The Head of the OSCE Mission to Croatia, Ambassador Jorge Fuentes (right), and Spokesperson Antonella Cerasino present to the media the six-monthly report on the progress Croatia made in meeting its international commitments, Zagreb, 12 July 2005.(OSCE)

P.S. OSCE in 6th July of this year presented also its REPORT ABOUT STATUS NR.16 ON THE PROGRESS CROATIA MADE IN MEETING ITS INTERNATIONAL COMMITMENTS SINCE NOVEMBER 2004.And in section Media Freedom is written:

Concidering that my case is mentioned here, my duty is to warn OSCE that Tomislav Karamarko made such changes in the Law of safety services, which they would like for sure. Karamarko is chief of POA and great friend of Andrea Latinovic, with whom, by her words, had lunch at five o’clock and talked about the author of 45 lines. (and Peratovic Net) That conversation for result had my dismissal in Vjesnik. Ugh, yes! That is by OSCE in fact only work dispute, or as recently wrote to me untouchable crest of moral print –that was some game of yours.

THE COMMON ATTORNEY-AT-LAW OFFICE
PAR-CERIC-GRADAC

10000 Zagreb, Kralja Drzislava 2, Croatia
tel:(01)4670-281; 4615 552; fax:4612-883
e-mail: odvjetnici.par-ceric-gradac@zg.htnet.hr

Novi list, Rijeka, 23.09. 2005

TIDLIGERE MILITÆRPOLITIMANN MARIO BARISIC BESKYLDER HØYTSTÅENDE MILITÆRE FUNKSJONÆRER FOR LORA

Vitne får amnesti på grunn av drapstrusler


Av: M. Matana

SPLIT – Mario Barisic, en tidligere militærpolitimann, mener at de 8 tiltalte i Lora-saken ikke er skyldige, derimot noen andre personer som har mye høyere rang i militær- og etterretningshierarkiet. Barisic beskylder Tvrtko Pasalic, Mihael Budimir, Frane Goreta, Zeljko Maglov og helt opp til nå avdøde forsvarsminister Gojko Susak.

Statsadvokatene har avslått Barisics søknad om å bli tatt inn i vitnebeskyttelsesprogrammet på grunn av drapstrusler rettet mot både ham og familien hans. Derfor påberopte han seg en bilulykke fra 1993 som er årsak til at han av og til lider av amnesi og han samtykket i at hans tidligere forklaringer leses opp.
”Jeg har sett ni fanger som ba om å bli drept, etter dialekten å dømme vil jeg tippe at de kommer fra Montenegro eller Trebinje. På gulvet var det en blanding av blod og vann, på bordet i dette rommet sto det en induktortelefon. Man kjente en intens stank, de fleste var vansiret, noen gurglet som om de ikke hadde tunge, noen manglet ører og noen var uten øyer. Jeg forhørte meg litt senere hva som hadde skjedd med disse personene, angivelig hadde to blitt sent med til fangebytte, mens syv hadde blitt kastet i gropen. Jeg informerte president Tudjman om alt det jeg hadde sett ved de par besøkene i Lora, det ble dannet en nemnd, men det eneste som kom ut av det var at alle forbrytere og kriminelle ble belønnet og jeg ble sakt opp,” forklarte Barisic.

Slobodna Dalmacija, 23. 09. 2005

MARIO BARISIC, TIDLIGERE MILITÆRPOLITIMANN, FASTHOLDER VED SIN TIDLIGERE FORKLARING

I Lora så jeg mennesker som hadde fått ørene avskåret og øynene tatt ut

Av: J. Matic

SPLIT – ”Jeg husker det og jeg fastholder ved det, av jeg i fengselet i Lora så mennesker som hadde fått ørene avskåret og øynene tatt ut. Jeg husker også at jeg navnga konkrete personer ansvarlig for dette, men de sitter ikke her.” Med disse ordene innledet den tidligere militærpolitimannen Mario Barisic sin forklaring ved vitneavhøret i går under rettsaken mot 8 tidligere militærpolitimenn, tiltalt for at de i juni 1992 i militærfengselet ”Lora” skal ha begått krigsforbrytelser mot den sivile befolkningen.

Det var Ivica Livaja som åpnet jerndøren til blokk ”C” for dem, der inne var tre militærpolitimenn som vitne ikke kjente, og jeg ville heller ikke i dag kjent dem igjen. Inne på rommet var det et stort bord og på bordet sto en induktortelefon, han synes også en blodig kniv, men er ikke sikker. På gulvet var det en blanding av blod og vann. Barisic ble oppmerksom på klynk og stønn som kom fra fangene som ba om å bli drept.

Før Barisic ble avhørt ble retten gjort kjent med at han har sent søknad til statsadvokatembete om å bli tatt opp i vitnebeskyttelsesprogrammet på grunn av drapstrusler rettet mot han og hans familie.

Til tross for at man ser alvorlig på Barisic sine opplysninger, ble søknaden hans ikke innvilget fordi det ikke finnes noe lovlig grunnlag for dette.

Articel pubished was on Novi list, 12.09.2005

DARKO MILKOVIC VAR VITNE TIL UGJERNINGER I DET MILITÆRE FENGSELET KULINE I SIBENIK

Ville drepe lederne ved politiet i Sibenik

Men først måtte man drepe noen serbere slik at drapene på politiledelsen ville se ut som hevn

Av: Zoran Krzelj

Ved den kantonale domstolen i Sibenik pågår det en rettssak mot Tvrtko Pasalic, en av de tidligere kommandørene i militærpolitiet. I følge tiltalebeslutningen som ble fattet den 28. desember 2001 har Palasic fra begynnelsen av april til medio juni 1992 oppmuntret Mario Barisic og Milorad Paic til drap på Nikola Vukusic, politisjefen i Sibenik, og nestleder Ivo Fustin, bare at de først skulle drepe ”noen serbere” – politiinspektøren Dragan Njegic og sivile Ljubo Pavasovic, slik at drapet på Vukusic og Fustin ville se ut som serbernes hevn.

Barisic og Paic fortalte dette til Vukusic og Fustin og deretter til en rekke militære, statlige og politiske ledere, blant annet til Franjo Tudjman. De fortalte også om andre detaljer i forbindelse med militærpolitiets handlinger i Dalmatia, deriblant i Lora. En avskrift fra møte hos president Tudjman, avholdt den 26. april 1993, vitner om dette. Tilstede under møte var Gojko Susak, Tomislav Sutalo, Ivan Jarnjak, Jure Radic, Hrvoje Sarinic, Mile Cuk og Miroslav Tudjman.

På den ene siden er vitneforklaringen til Darko Milkovic viktig for historien om Lora fordi den bekrefter forklaringen til ”kronvitnet” Mario Barisic og dermed dementeres at sistnevntes påstander er ”passende oppspinn for dagens politiske formål”. På den andre siden er Milkovics vitneforklaring om hendelsene i Kuline viktig fordi den gir direkte innsyn i hendelsene og ugjerningene som ble gjort der.

Fangene ble slått av alle

”Blant de første fangene i Kuline var de rundt 15 personer fra Nos Kalik, en landsby ikke langt fra Miljevci som ble frigjort i begynnelsen av 1992. Jeg hadde nettopp begynt i militærpolitiet så jeg var ofte der. Den gangen hadde Tvrtko Pasalic kommandoen, mens 1. og 2. tropp ble ledet av Zeljko Maglov og Zvonimir Cigic. Jeg begynte med å sette sammen transportenheten. Maglov og hans venn Gojko Zivkovic viste en spesielt umenneskelig oppførsel. Fangene ble slått av alle som kom til fengselet. Frane Goreta kom også ofte. Fangene ble torturert i de sene natterstimene, for da kom Maglov og de andre fulle og dopet. De ble tvunget til umoralske handlinger og de ble voldtatt. Maglov og hans venner likte å kortslutte fangene på ledningene til felttelefonen, slik at de hoppet av støtene.

Rundt den 18. juni 1992 kom Frane Goreta med Ivica Livaja. Han sendte beskjed til Pasalic om at han ventet ved veien til fengselet Kuline. Med seg hadde han Zeljko Maglov. Litt senere møtte jeg på Maglov. Han var meget nervøs og hastet hjem. Jeg dro til Kuline og spurte Damir Borsic, fengselslederen, hva som hadde skjedd. Han sa at de var fire som kom for å avhøre fangene. Det var Goreta og Livaja som ledet avhøret. Det var Marko Madjar sin tur. Borsic sa til meg at Goreta kom ut helt tilsølt med blodsprut, så han viste Goreta hvor han kunne vaske seg. Madjar lå på gulvet helt livløs og blodig. Ambulansen kom og kjørte han bort i retning Split, men jeg vet ikke hva som skjedde til slutt. Den gangen samarbeidet Borsic med Barisic og informerte ham om alt i brev.

Drap av fanger

Miljevci ble befridd den 21. juni. Etter at kampene hadde opphørt ble noen fanger drept, om lag 15 ble tatt med til Kuline. To dager senere, ved 9 tiden om morgenen, ringte Davor Skugor, den gangen nestleder ved logistikkavdelingen i den 113. brigade, vakthavende avdeling for militærpolitiet. Han ba om at krigsfanger og et kompani militærpolitimenn ble sendt over for å begrave drepte fiendtlige soldater i Miljevci. Kompaniet ble ledet av Gojko Zivkovic. De kom med en transportbil og en mindre personbil. På veien tilbake ble det oppdaget at en av fangene hadde blitt drept. De drepte ble imidlertid ikke begravd etter internasjonale konvensjoner, men kastet i gropen ”Bacica jama”, bak landsbyen.

Jeg har vitnet om dette i retten i Zagreb. Luka Vujic, den gangen leder for den 142. brigade, skrev den 28. juni opp at noen av fangene som ble drept under aksjonen er identifisert og i beretningen nevner han Miroslav Subotic som ble drept etter at aksjonen ved landsbyen Miljevci var avsluttet.

Interview for Novi list Rijeka, 12. 09. 2005

Den gjentatte rettsaken for forbrytelser begått i det militære fengselet Lora begynner i Split i dag. Den tidligere militærpolitimann Darko Milkovic vitner fra Norge:

Susak og Tudjman visste alt!

Vi har innrapportert kriminal og mishandling til selveste toppen av staten. Jeg er helt sikker på at det var grunn til at vi ble fjernet fra tjenesten, etter stor press for å glemme det vi visste. Det var mye som skjedde der, sier Darko Milkovic

Av: Zoran Krzelj

Slik det ble forhåndsomtalt i mai av dommer Spomenka Tonkovic, formann av Tribunal for krigsforbrytelser ved fylkesrett i Split, begynte i dag den gjentatte rettsaken mot åtte personer anklaget for krigsforbrytelser. Anklagen gjelder forbrytelser begått på tidlig 1990- tallet mot sivile fanger i militærfengsel i krigshavnen Lora. Dommer Tonkovic sa at over femti vitner fra Kroatia og Serbia og Montenegro kommer til å bli avhørt i denne saken.
Av de åtte som er anklaget for forbrytelser er det Tonci Vrkic, Davor Banic, Ante Gudic og Andjelko Botic som sitter i varetekt. Den første anklagede Tomislav Dujic, samt Miljenko Babic, Josip Bikic og Emilio Bungur er fremdeles på frifot og de skal dømmes in absentia. Anklagede var medlemmer av den 72. bataljonen av militærpoliti. De er anklaget for å ha torturert sivile fanger. Som følge av skader påført av torturen og skudd fra pistol døde Nenad Knezevic og Gojko Bulovic i juli 1992. Vi minner om at Høyesterett annullerte frikjennelse fra forrige rettsaken ledet av den omstridte dommeren Slavko Lozina. Saken ble sendt tilbake til fylkesretten for en ny rettssak. I sin forklaring etter frikjennelsen sa dommer Lozina likevel at forbrytelser i Lora fant sted. Med unntak av tidligere militærpolitimenn Mario Barisic og Milorad Paic var det ingen av de anklagete under den første rettssaken som kunne huske forbrytelser som skjedde i fengselet. Selv de som har gitt vitneforklæring på forhånd, ”kunne ikke huske” disse hendelsene under rettsforhandlingene.
En av daværende militærpolitimenn hvis navn ble nevnt i retten men som selv ikke vitnet om hendelsene i Lora er Darko Milkovic. Han er, ved siden av Mario Barisic den andre viktiste vitne også i ”Sibenik saken” som handler om kriminal og forbrytelser begått av medlemmer av det kroatiske militære og MP. Han har bodd i Norge de siste tre årene.

Mile Cuk & Mihael Budimir

Alle gjorde det de ville

Han kom til Split sammen med Mario Barisic og Paic fra Sibenik, der de var nærmeste medarbeidere i militærpolitiet. Fort ble de kjent med hendelsene i Lora. Rett etter det advarte han, sammen med kollegaene om urettmessigheter i militærpolitiets arbeid: kriminalitet men også andre hendelser som tortur av fanger i Sibeniks militærfengsel Kuline. Han har ved flere anledninger, gjennom mediene og i rettssalen bekreftet Barisics vitneutsagn om tilstandene i militærpolitiet. Etter det ble han og familien hans utsatt til seriøse trusler. Da han ikke fikk noen beskyttelse fra den kroatiske staten, bestemte han seg dra med sin familie og søke asyl i Norge. Før den gjentatte rettsaken snakket han igjen om hendelser i Lora.

- I begynnelsen av april 1992. kom Tvrtko Pasalic fra Sibenik til 72. bataljon. Han ble utnevnt til NK mens det var Zdravko Galic som var kommandanten. Før ham var det en viss Maretic. Selv om Galic var i kommandoen, var det Pasalic som var person med mest makt. Han var den som bestemte alt. Da jeg begynte å komme dit, så jeg mange fanger som ryddet og vasket rommene. Da hørte jeg rykter om at det er full kaos i fengselet og at alle ansatte gjøre det de vil. Maretic var uinteressert, det samme med Galic. Fengselssjefen Dujic gjorde ting slik det passet ham. Hans kone, Tanja var leder av vakttjenesten. Etter at Tvrtko Pasalic overtok kommanden pleide han å dra ofte til Sibeniks MP. Det var der han hadde møter med oss- Mario Barisic som var leder av kriminalpolitiet, politimannen i samme avdeling Milorad Paic og meg som var leder av trafikkorpset. Ved en anledning beordret han at Barisic, Paic og jeg skal dra til Split. Barisic og Paic skulle kontrollere militærvaretekt De fikk beskjed om at de skal ta med seg en politimann til. Valget falt på Damir Borsic som var kommandanten av militærvaretekt Kuline i Sibenik. Jeg skulle organisere trafikktjenesten fordi det var mange biler som ble brukt ukontrollert. Tvrtko bedømte at det var kaotiske tilstander i militærpolitiet og at noe måtte gjøres med det.

Fengsel for uregistrerte

- Hva var det dere så og hørte der?

- Den første dagen kom Barisic til Dracevac og rapporterte til Tvrtko om det som skjer. Han ba ham om å skrive det ned. Jeg var tilstede under samtalen og ble igjen på kontoret sammen med Tvrtko etter samtalen. Da kom det inn Palavra, assisterende logistikksjef i den 72. bataljonen. Tvrtko begynte å kjefte på ham ”hva slags assisterende logistikksjef han var” da alt manglet i varetekten. Det var ingen senger og andre ting og ingenting fungerte fordi ingen gadd å gjøre noe. Palavra sa at han skulle prøve å skaffe alt men at han er i en vanskelig situasjon fordi Maretic og Galic unnlot å gjøre noe fordi de ga blaffen. Tvrtko beordret ham å fikse alt umiddelbart og å hjelpe Barisic og Paic. De skulle sette varetekt i normal stand fordi forskjellige kommisjoner og internasjonale humanitære organisasjoner, først og fremst Røde kors, begynte å komme innom for å sjekke. Tvrtko beordret meg å sette minst en bil, men helst to hvis mulig, til disposisjon for fengselet til enhver tid. Bilene skulle brukes til transport av krigsfanger til legen og andre formål. Jeg var enig i det. Man kan si at situasjonen ble bedre etter at Pasalic kom. Etter noen dager møtte jeg Barisic igjen, denne gangen i militærleier Dracevac i Split. Jeg sporte hvordan det gikk på fengselet fordi jeg fryktet at det er like ille som i Sibenik. På den tiden pleide jeg å se Frane Goreta møte med Pasalic hver dag. Når Pasalic ikke var til stede pleide han å ta med seg Ivica Livaja, nestleder i IPD tjenesten (Informativ og politisk virksomhet). Han besøkte ofte også Tanja Dujic og dro sammen med henne ut av militærleieren. Barisic sa til meg at det gjenstår mye arbeid på fengselet, og at han gleder seg til å dra tilbake til Sibenik fordi det var full kaos i Lora. Fangene hadde ingen sted å sove, de maltrakeres hver dag og han hadde oppdaget en uregistrert blokk ”C”. Det var Pasalic selv som viste ham blokken og forklarte at dette er fengsel for ”uregistrerte fanger som besøkes av spesielle gjester”.

Kunne ikke lenger se tortur

Har Mario Barisic sagt noe om forbrytelser?

- Barisic fortalte meg at følte seg syk da han kom inn. Det luktet vondt og han så blod. Fangene har ligge på gulvet og noen av de hadde en teppe. Alle var stygt skadet og blodige. Noen hadde ikke øynene, andre ikke tungen tredje greide ikke å stå opp. Han nevnte også en ortodoks prest fra Kupres. Da han kom inn sa fangene: ”drep oss, vi kan ikke holde ut mer av dette!”. Han sto sjokkert uten å vite hva disse fangene gjøre der. Da kom Ivica Livaja som lo.

- Hva gjorde Barisic da?

- Han beordret at fengselet skal males, laget lister over folk som har tillatelse å komme inn og møblert rommene med nødvendig utstyr. Mens jeg pleide å komme til Lora, kom jeg kun til inngangen i varetekt men orket ikke å gå inn, selv om jeg ble invitert av andre. Mario var en av de som inviterte meg. Jeg svarte alltid at jeg skulle ventet utenfor. Jeg visste hva som foregikk i Sibenik, hvem var ”besøkende” og orket ikke mer se på torturen av fanger.

- Når var det du snakket om dette igjen med Mario?

- Jeg kom tilbake til Sibenik i mai. Mario og jeg snakket igjen om alt. Han fortalte meg at vi på dette tidspunktet kan ikke avdekke noe, men at det finnes skriftlig materiale om alt.

Alt var hysjet ned

- Dine anklager er seriøse.

Jeg tror på Mario. Vi var sammen fra første dagen og jobbet for å fjerne kriminal og andre ulovlige handlinger i militærpolitiet. Han ville ikke delta i forbrytelser og likvidasjoner. Jeg var hans nærmeste medarbeider og vet det. Takket være oss var ikke general Janko Bobetko likvidert. Heller ikke polititopper i Sibenik, Nikola Vukusic og Ivo Fustin. Vi støttet hverandre i vanskelige tider. Om det som foregikk, kriminal og forbrytelser, varslet vi statstoppene. Jeg er helt sikker på det at dette var direkte årsak til at vi ble fjernet fra tjenesten. Vi ble også presset til å glemme det vi vet. Tiden viste hva slags kriminalitet var det dette dreier seg om. Det var alt: fra smugling av narkotika til smugling av stjålne biler. Noen av de som i dag leder militærpolitiet deltok i dette. Alt var hysjet ned. Ivan Juric og Mihael Budimir avanserte i hierarkien og Maglov kunne gjøre det samme om han var litt smartere. Marijan Biskic og Mate Lausic kunne bli i sine stillinger uten at noen stilte spørsmålet ved det. Siden MP var direkte under ministeriet alle som angrep oss nevnte ministeren. Det var helt på det rene at den som hadde mest interesse av å hysje det hele ned var den som var på toppen av alt: Gojko Susak. Det forklarer den massive kriminaliteten, tortur i fengsler, mord, ran… Det forklarer også faktumet at mange med tjukke mapper hos kriminalpolitiet fikk anledning til å jobbe i militærpolitiet. Det er stor synd for Kroatia at ting ikke ble håndtert da vi advarte om det.

Post was published on 45 lines on 07.10.2005

Witnesses Ante Markov and Ivo Sanader

To law charges against the state, for illegal manipulations I was exposed to by POA, I will enclose also names of witnesse Ante Markov, parliamentary representative of HSS and Prime Minister, Ivo Sanader.

I will suggest Markov because of this statement:

Namely, Franjo Turek, at that time chief o