Den gjentatte rettsaken for forbrytelser begått i det militære fengselet Lora begynner i Split i dag. Den tidligere militærpolitimann Darko Milkovic vitner fra Norge:

Susak og Tudjman visste alt!

Vi har innrapportert kriminal og mishandling til selveste toppen av staten. Jeg er helt sikker på at det var grunn til at vi ble fjernet fra tjenesten, etter stor press for å glemme det vi visste. Det var mye som skjedde der, sier Darko Milkovic

Av: Zoran Krzelj

Slik det ble forhåndsomtalt i mai av dommer Spomenka Tonkovic, formann av Tribunal for krigsforbrytelser ved fylkesrett i Split, begynte i dag den gjentatte rettsaken mot åtte personer anklaget for krigsforbrytelser. Anklagen gjelder forbrytelser begått på tidlig 1990- tallet mot sivile fanger i militærfengsel i krigshavnen Lora. Dommer Tonkovic sa at over femti vitner fra Kroatia og Serbia og Montenegro kommer til å bli avhørt i denne saken.
Av de åtte som er anklaget for forbrytelser er det Tonci Vrkic, Davor Banic, Ante Gudic og Andjelko Botic som sitter i varetekt. Den første anklagede Tomislav Dujic, samt Miljenko Babic, Josip Bikic og Emilio Bungur er fremdeles på frifot og de skal dømmes in absentia. Anklagede var medlemmer av den 72. bataljonen av militærpoliti. De er anklaget for å ha torturert sivile fanger. Som følge av skader påført av torturen og skudd fra pistol døde Nenad Knezevic og Gojko Bulovic i juli 1992. Vi minner om at Høyesterett annullerte frikjennelse fra forrige rettsaken ledet av den omstridte dommeren Slavko Lozina. Saken ble sendt tilbake til fylkesretten for en ny rettssak. I sin forklaring etter frikjennelsen sa dommer Lozina likevel at forbrytelser i Lora fant sted. Med unntak av tidligere militærpolitimenn Mario Barisic og Milorad Paic var det ingen av de anklagete under den første rettssaken som kunne huske forbrytelser som skjedde i fengselet. Selv de som har gitt vitneforklæring på forhånd, ”kunne ikke huske” disse hendelsene under rettsforhandlingene.
En av daværende militærpolitimenn hvis navn ble nevnt i retten men som selv ikke vitnet om hendelsene i Lora er Darko Milkovic. Han er, ved siden av Mario Barisic den andre viktiste vitne også i ”Sibenik saken” som handler om kriminal og forbrytelser begått av medlemmer av det kroatiske militære og MP. Han har bodd i Norge de siste tre årene.

Alle gjorde det de ville

Han kom til Split sammen med Mario Barisic og Paic fra Sibenik, der de var nærmeste medarbeidere i militærpolitiet. Fort ble de kjent med hendelsene i Lora. Rett etter det advarte han, sammen med kollegaene om urettmessigheter i militærpolitiets arbeid: kriminalitet men også andre hendelser som tortur av fanger i Sibeniks militærfengsel Kuline. Han har ved flere anledninger, gjennom mediene og i rettssalen bekreftet Barisics vitneutsagn om tilstandene i militærpolitiet. Etter det ble han og familien hans utsatt til seriøse trusler. Da han ikke fikk noen beskyttelse fra den kroatiske staten, bestemte han seg dra med sin familie og søke asyl i Norge. Før den gjentatte rettsaken snakket han igjen om hendelser i Lora.

- I begynnelsen av april 1992. kom Tvrtko Pasalic fra Sibenik til 72. bataljon. Han ble utnevnt til NK mens det var Zdravko Galic som var kommandanten. Før ham var det en viss Maretic. Selv om Galic var i kommandoen, var det Pasalic som var person med mest makt. Han var den som bestemte alt. Da jeg begynte å komme dit, så jeg mange fanger som ryddet og vasket rommene. Da hørte jeg rykter om at det er full kaos i fengselet og at alle ansatte gjøre det de vil. Maretic var uinteressert, det samme med Galic. Fengselssjefen Dujic gjorde ting slik det passet ham. Hans kone, Tanja var leder av vakttjenesten. Etter at Tvrtko Pasalic overtok kommanden pleide han å dra ofte til Sibeniks MP. Det var der han hadde møter med oss- Mario Barisic som var leder av kriminalpolitiet, politimannen i samme avdeling Milorad Paic og meg som var leder av trafikkorpset. Ved en anledning beordret han at Barisic, Paic og jeg skal dra til Split. Barisic og Paic skulle kontrollere militærvaretekt De fikk beskjed om at de skal ta med seg en politimann til. Valget falt på Damir Borsic som var kommandanten av militærvaretekt Kuline i Sibenik. Jeg skulle organisere trafikktjenesten fordi det var mange biler som ble brukt ukontrollert. Tvrtko bedømte at det var kaotiske tilstander i militærpolitiet og at noe måtte gjøres med det.

Fengsel for uregistrerte

- Hva var det dere så og hørte der?

- Den første dagen kom Barisic til Dracevac og rapporterte til Tvrtko om det som skjer. Han ba ham om å skrive det ned. Jeg var tilstede under samtalen og ble igjen på kontoret sammen med Tvrtko etter samtalen. Da kom det inn Palavra, assisterende logistikksjef i den 72. bataljonen. Tvrtko begynte å kjefte på ham ”hva slags assisterende logistikksjef han var” da alt manglet i varetekten. Det var ingen senger og andre ting og ingenting fungerte fordi ingen gadd å gjøre noe. Palavra sa at han skulle prøve å skaffe alt men at han er i en vanskelig situasjon fordi Maretic og Galic unnlot å gjøre noe fordi de ga blaffen. Tvrtko beordret ham å fikse alt umiddelbart og å hjelpe Barisic og Paic. De skulle sette varetekt i normal stand fordi forskjellige kommisjoner og internasjonale humanitære organisasjoner, først og fremst Røde kors, begynte å komme innom for å sjekke. Tvrtko beordret meg å sette minst en bil, men helst to hvis mulig, til disposisjon for fengselet til enhver tid. Bilene skulle brukes til transport av krigsfanger til legen og andre formål. Jeg var enig i det. Man kan si at situasjonen ble bedre etter at Pasalic kom. Etter noen dager møtte jeg Barisic igjen, denne gangen i militærleier Dracevac i Split. Jeg sporte hvordan det gikk på fengselet fordi jeg fryktet at det er like ille som i Sibenik. På den tiden pleide jeg å se Frane Goreta møte med Pasalic hver dag. Når Pasalic ikke var til stede pleide han å ta med seg Ivica Livaja, nestleder i IPD tjenesten (Informativ og politisk virksomhet). Han besøkte ofte også Tanja Dujic og dro sammen med henne ut av militærleieren. Barisic sa til meg at det gjenstår mye arbeid på fengselet, og at han gleder seg til å dra tilbake til Sibenik fordi det var full kaos i Lora. Fangene hadde ingen sted å sove, de maltrakeres hver dag og han hadde oppdaget en uregistrert blokk ”C”. Det var Pasalic selv som viste ham blokken og forklarte at dette er fengsel for ”uregistrerte fanger som besøkes av spesielle gjester”.

Kunne ikke lenger se tortur

Har Mario Barisic sagt noe om forbrytelser?

- Barisic fortalte meg at følte seg syk da han kom inn. Det luktet vondt og han så blod. Fangene har ligge på gulvet og noen av de hadde en teppe. Alle var stygt skadet og blodige. Noen hadde ikke øynene, andre ikke tungen tredje greide ikke å stå opp. Han nevnte også en ortodoks prest fra Kupres. Da han kom inn sa fangene: ”drep oss, vi kan ikke holde ut mer av dette!”. Han sto sjokkert uten å vite hva disse fangene gjøre der. Da kom Ivica Livaja som lo.

- Hva gjorde Barisic da?

- Han beordret at fengselet skal males, laget lister over folk som har tillatelse å komme inn og møblert rommene med nødvendig utstyr. Mens jeg pleide å komme til Lora, kom jeg kun til inngangen i varetekt men orket ikke å gå inn, selv om jeg ble invitert av andre. Mario var en av de som inviterte meg. Jeg svarte alltid at jeg skulle ventet utenfor. Jeg visste hva som foregikk i Sibenik, hvem var ”besøkende” og orket ikke mer se på torturen av fanger.

- Når var det du snakket om dette igjen med Mario?

- Jeg kom tilbake til Sibenik i mai. Mario og jeg snakket igjen om alt. Han fortalte meg at vi på dette tidspunktet kan ikke avdekke noe, men at det finnes skriftlig materiale om alt.

Alt var hysjet ned

- Dine anklager er seriøse.

Jeg tror på Mario. Vi var sammen fra første dagen og jobbet for å fjerne kriminal og andre ulovlige handlinger i militærpolitiet. Han ville ikke delta i forbrytelser og likvidasjoner. Jeg var hans nærmeste medarbeider og vet det. Takket være oss var ikke general Janko Bobetko likvidert. Heller ikke polititopper i Sibenik, Nikola Vukusic og Ivo Fustin. Vi støttet hverandre i vanskelige tider. Om det som foregikk, kriminal og forbrytelser, varslet vi statstoppene. Jeg er helt sikker på det at dette var direkte årsak til at vi ble fjernet fra tjenesten. Vi ble også presset til å glemme det vi vet. Tiden viste hva slags kriminalitet var det dette dreier seg om. Det var alt: fra smugling av narkotika til smugling av stjålne biler. Noen av de som i dag leder militærpolitiet deltok i dette. Alt var hysjet ned. Ivan Juric og Mihael Budimir avanserte i hierarkien og Maglov kunne gjøre det samme om han var litt smartere. Marijan Biskic og Mate Lausic kunne bli i sine stillinger uten at noen stilte spørsmålet ved det. Siden MP var direkte under ministeriet alle som angrep oss nevnte ministeren. Det var helt på det rene at den som hadde mest interesse av å hysje det hele ned var den som var på toppen av alt: Gojko Susak. Det forklarer den massive kriminaliteten, tortur i fengsler, mord, ran… Det forklarer også faktumet at mange med tjukke mapper hos kriminalpolitiet fikk anledning til å jobbe i militærpolitiet. Det er stor synd for Kroatia at ting ikke ble håndtert da vi advarte om det.